OM PROSJEKTET.

Jeg har lenge hatt lyst å lage en oppfølger med den herlige gjengen i "Dette er parkinson" fra 2014.

Bildene av de unge og vitale personene med parkinsons sykdom vakte oppsikt den gang og i årene etter, for de viste sykdommen på en helt ny måte.

 

Bildene sveipet rett og slett av banen den gamle stereotypien av parkinsonpasienten som en krokrygget og siklende gammel mann uten fremtid. Inn kom energi, pågangsmot og en tro på at dette kan vi klare!

 

Utstillingen bidro til en ny type selvtillit hos både pasienter, pårørende og fagfolk, og for meg var den en glede å jobbe med, spesielt fordi jeg selv har sykdommen.

Ti år senere møter jeg dem igjen. Hvordan gikk det med dem? Hvilke valg tok de? Hva har de lært i disse ti omveltende årene? 

​​

​